Amazonas og baatkraesj !

First: I guess I speak way too much English over here, and that's kinda why I wanna do the blog in English too, but, I'm gonna be a good girl, listen to my mom and do the blog in Norwegian. Sorry guys. If you really wanna know whats going on I can make a English one too.. But I don't wanna write in two languages when no one leaves a comment or nothing. Oh well. just tell me if u want my crazy life in a English version. Ok? :)


Dag 9 i Peru av totalt 12
Sto opp super tidlig (vel, 0700) for aa bli kjoort til flyplassen. En tre dagers tur til Amazonas ventet oss, uten at vi helt visste hva som kom til aa skje. ingen kunne vite hva vi hadde i vente...

Sikkerhetskontrollen paa flyplassene i Peru er crazy & absurd. Ella fikk ha med seg en aapen vannflaske, mens jeg ikke fikk ha med meg 3 vaatservietter. 1 var ok, men ikke 3.. Vaatservietter! Du faar de paa flyet, men fordi det er et lite brannmerke paa baksiden kunne jeg bare ha med 1. Dermed endte jeg opp med aa gi en til Karry og en til Ella slik at alle kom gjennom.. Jeg hadde vaert flink jente aa pakket det jeg trengte til jungelen i min nye, fake, north face sekk som kostet meg ca 100 kroner.. Der hadde jeg selvfoolgelig ogsaa lagt myggsprayen min. Vi skulle tross alt til jungelen ... Det jeg ikke tenkte paa var at myggspray, eller div.spray generelt ikke er lov til aa ha med i haandbagasjen.. Sukk.. Saa. Securitymannen ber meg aapne sekken min aa vise hva jeg har der.Dro ut alt jeg hadde... Foorst tok han mygg-roll-on'n min jeg hadde med fra Norge. Fair enough.. Men naar jeg hadde toomt hovedrommet i sekken og forklart at det som kom opp paa skjermen hans mest sannsynlig var kremen min (som jeg aldri hadde faatt hatt med paa internasjonale fly o.l.) gav han seg. "okay. go"! I lommen foran paa sekken laa myggsprayen min. Trygt aa fint... Dumme securitymann :D

Hvorfor blir ryggsekken min tyngre selv naar jeg ikke kjooper noe? Kan noen svare meg paa det? Gaar opp minst 1 kg hver gang jeg flyr.. Som har vaert en del i dette landet ... Red: Takk til Edvard som fjernet mine bekymringer ang sekken...


Ok, saa vi lander i Puerto Maldonado. Det er 30 grader ute og straalende sol. Deilig!! Flyplassen er bitte liten. Alle faar baggene sine med engang og vi blir moott av vaar nye guide, Aldo.





Puerto Maldonado er hovedstaden i sin provinse, som paa engelsk betyr "Mother of Earth", provinsen altsaa. Byen har 50 000 innbyggere og det finnes nesten ingen biler. Her kjoorer alle motorsykler, eller scootere. For 1 soles (2 kroner) kommer du deg fra den ene siden av byen til den andre, med motorsykkeltaxi. Smaa gammeldagsehjelmer betyr at det er en taxi! :) Moodre slenger seg oppaa taxien, med spedbarnet i den ene haanden og en is i den andre, paa skraatt siden hun har paa seg skjoort. Byen gjoor inntrykk paa meg.

Puerto Maldonado - 500 km fra Cuzco (25 minutter flytur - og alt fra 1 til 4 dagers biltur avhenging av vaaret.) og et par hundre km naermere baade Brasil og Boliva (Hei til sykpleierne i Boliva!). Rart aa tenke paa at jeg er saa naerme Brasil, for aa saa dra ned til Chile istedet for aa dra rett til Brasil.Oh well..



Vi lemper av bagasjen paa kontoret (www.perunature.com) til selskapet vi reiser med (som jeg selvfoolgelig ikke husker hva heter)
Deretter setter vi oss inn i vaar lille turistbuss og kjoorer off-road en halvtimes tid foor vi kommer til havna der baaten vil ta oss videre... Bussen var uten air-con, men saa lenge den beveget seg & vinduet mitt var aapent klarte jeg meg fint!
Aldo gav oss lunsj pakket inn i et stort blad. Ris, groonnsaker og egg. yummy. Vi beveget oss utover paa elven som var tom - utenom oss. Jeg var opptatt med aa ta bilde av den fantastiske lunsjen vaar naar jeg hoorte en motor naerme seg baaten vaar i hooy hastighet.. Samtidig ber noen meg sende lunsjen til sjafooren vaar bakover, han(sjaafooren) er allerede paa vei fremover for aa hente den. I det jeg snur meg kjenner jeg at baaten rister og hoorer at noe kraasjet. Det gikk et par hundredeler av et sekund foor jeg forsto hva som hadde skjedd. Baaten jeg hadde hoort tidligere var naa opp paa oss. I allefall bakre halvdel. Tankene mine flyr for forbi. Hva faen?! Taket paa baaten vaar kollapser med det samme. Donald, Ashley, Andrew, mor og et spedbarn satt bak meg. Hva skjedde med de? tankene flyr. Det er utrolig hva man tenker paa naar man er i en slik situasjon. Hvor er sjafooren vaar?? Som en sammensveiset gruppe klarer vi aa loofte taket hooyt nok til at de bakerste kommer seg loos, dessuten holder vi oss i ro - tross panikken som flyr gjennom alles hoder og hjerter. Den hvite baaten som traff oss kommer seg av. og forsvinner. FORSVINNER!! STIKKER AV!! HIT & RUN! Hva skjer videre? Door vi? Hopper vi?? I det den hvite baaten kom seg av oss begynte baaten vaar aa gynge frem og tilbake. Voldsomt. Jeg vile ikke ut i vannet. Jeg vil ikke ut i vannet Tenk paa alle de dyrene som er der. Jeg trodde jeg maatte hoppe.. Taket vaart sank mer og mer, og ingenting skjedde. Ingen kom for aa hjelpe oss foor det hadde gaatt en stund. En evighet i mine ooyne. Men mest sannsynlig bare et par minutter... En baat, lik som vaar, kom tilslutt - alle kom seg ombord uten store skader, men delvis i sjokk. Jeg skalv. Fy faen (beklager spraaket) saa redd jeg var!!!!!! Det var uvirkelig! Historier du hoorer om, men aldri opplever selv. Vel tilbake paa land mooter vi noen amerikanere vi delte buss med fra flyplassen. Ei dame fra Texas (kjente fort igjen dialekten) spurte meg" So, did yall just get back form a three hour boatride?" Spoorsmaalet virket dumt. Vi delte buss med henne for 1 drooy time siden og alle var bleke som **** naar vi kom av. Jeg forklarte henne hva som hadde skjedd, men tror ikke hun forsto noe, hun bare saa dumt paa meg.


Senere viste det seg at mannen som hadde kjoort paa oss hadde dratt tilbake til havna og sagt ifra at baaten vaar hadde motorproblemer, og at de burde sjekke den" WTF?!?!?! motorproblemer? Klart vi hadde det - han oodela jo hele greia. Motoren, taket.. Jeg er bare glad bunnen (eller hva det heter) var like hel..

10 minutter senere forsikret Aldo oss om at dette ikke skjedde ofte. Aldri i hans 16 ars karriere.. Smaashaky satte vi oss paa en ny baat. 20 lange minutter senere var vi fremme. I god behold. Fuktigheten var hooy, saa alle var passe klamme og svette etter en liten gaatur opp til der vi skulle bo. I lounge'n ble vi riktignok moott med baade fuktig haandkle og fruktjuice. Deilig! :) Rommet vaart var kjempe koselig, vel. Det var ikke riktig et rom siden veggen mot skogen manglet. Et fantastisk vindu! :) Bambus(?)stokker som vegger rundt hele, og man hoorte lett hva naboen drev med/snakket om.. Alikevel, kjempe koselig!:) Ganske stort sted egentlig. etter en times tid mootte vi Aldo i lobbyen som tok oss med til et hooyt taarn. 112 ft (36 meter?) hooyt. Uansett kjempe hooyt. Der oppe kunne vi se hele regnskogen (eller det kjentes slik ut). Vi saa solnedgangen som ogsaa var hely nydelig! Paa veien tilbake fra taarnet var det allerede moorkt. Helt plutselig. Som om solen bare falt ned...


Etter en kald, kald dusj tok Ella og jeg turen til baren, kjoopte oss en flaske vann og satte oss ned.. Plutselig begynte det aa blaase opp - like etter tordnet og lynte det om hveraandre mens regnet hamret paa taket. Det var deilig aa endelig kjenne vinden i ansiktet, men plutselig hoorte vi et brak. Ingen i baren forsto riktig hva som hadde skjedd, og uten elektrisitet (som de ikke har der) er det ikke lett aa se heller.. men en liten gruppe mennesker beveger seg mot gangen (som selvfoolgelig bare er en liten bru, uten tak eller noe). Ella og jeg kaster oss paa boolgen. Et tre falt ned paa taket!!!! Haha Hva er det med oss aa uhell idag???

Da vi la oss (i 21.30 tiden) var rommet fullt av insekter. En diger, billelignende greie skremte vettet av Ella - hadde jeg vaert utenfor myggnettingen hadde den skremt meg ogsaa!! Kanskje 15 cm lang. Aesj. Ekkel! Naar den kom borti myggnettingen min kjentes det ut som om det var Ella som kom borti meg med haanda si... Ble redd for at ekle dyr kunne komme opp gjennom sprekkene i myggnettingen saa naar Ella gav meg sengeplass i hennes seng takket jeg med STOR glede ja!



Dag 10 - jungelen

Klokken 0400 dro vi oss ut av sengen, og en time senere var vi paa tur ned til baaten. Da vi kom til elven saa vi soloppgangen. Igjen. Helt nydelig!! Vi tok baaten 20 minutter oppover elven. Deretter gikk vi i kanskje syv minutter foor vi kom til en innsjoo, derifra tok vi en fancy robaat (to baater festet sammen med plattform mellom seg - paa en maate?) rundt den u-formede innskjooen som engang var en del av elven. Vi saa masse fugler, papegooyer osv som kun finnes her i Amazonas..


Vi saa etter 2 meter lange otere, men fant ingen. Desverre. Deriomt var vi en halvmeter unna den eneste flaggermusen som sover i dagslys - og vi fisket priajas. Russerne fikk mange!! Jeg fikk tre stykker opp av vannet, men ingen helt opp paa baaten.. :( Uansett, det var kjempe kjempe kjempe gooy! :D Paa vei tilbake (i 0800 tiden) ble det kokende varmt - og jeg er veldig glad vi dro ut saa tidlig som vi gjorde! Vel tilbake paa loungen, svette og varme, slappet vi av litt foor vi i 10-tiden skulle paa tur for aa se papegooyer spise. Hadde sikkert vaert kjempe gooy, men jeg hadde saa sykt vondt i den ene haelen min (Det har jeg forsatt.mamma hva kan jeg gjoore??) saa jeg droppet turen. De hadde ikke sett saa mye tror jeg, utenom en tarantella(!!!!!!). Glad jeg ikke saa den!! waeaeaeeae!!! Jeg la meg i en av hengekooyene for aa lese "the point of rescue" av Sophie Hannah istedet. Sovnet etter en liten stund, og da jeg vaaknet opp igjen sto en liten gutt ved siden av meg og stirret. Vi tooyset og tullet en del foor han kom oppi hengekooya mi da jeg ville lese. Han laerte meg spanske tall etterhvert som jeg bladde om. Veldig soot gutt altsaa!! :D Kanskje, 5 aar? Laa i armkroken min og koste :) Naar de andre kom hjem fra turen sin spiste vi lunsj, foor de igjen skulle ut til en hage med planter fra amazonas. haltende rundt bestemte jeg meg for aa bli der jeg var.

....